«Nytt år, nye muligheter» er et velkjent uttrykk en ofte hører i disse januardager. «Nå er det virkelig på tide å ta tak…” osv. for å få gjort noe med det en ellers ikke har klart, turt eller orket å få til. For mange er det nye treningsmål som gjelder, og noen vil jobbe hardere for å prestere i jobb eller utdanning. For stadig flere mennesker kan imidlertid målet også være å stresse ned, prioritere bedre eller å løse mentale utfordringer.

«Julen er en tid for ettertanke» er det også noe som heter. Men i julen får alle opplevelser sterkere farge. Det kan være kort mellom lykke og sorg, takknemlighet og skuffelse. Brutte forventninger kan gjøre dagene grå og legge lokk på den varme julestemningen. Negative tanker og følelser rundt personlige utfordringer blir tydeligere når det forventes at en skal være takknemlig og glad. Sosiale festligheter og familiære sammenkomster har en tendens til å både ta og gi energi. Ensomheten er aldri så sterk som i vanskelige relasjoner.

Når ettertanken preges av sterke følelser er det også naturlig at en motiveres for endring. Med motivasjon for endring kan nyttårsløfter skapes, men hvor blir det av motivasjonen når tiden går og hverdagen igjen tar over? Hvordan opprettholde egne ambisjoner når kroppen og viljen skriker «NEI!», og særlig dersom det en vil endre på kanskje innebærer at en må prioritere egne behov foran andres?

For meg gir det nye året muligheter til og ta i mot flere mennesker som trenger støtte til å mestre livets utfordringer og håndtere psykiske plager. Jeg har nå erfart at TurTerapi er en flott måte å drive psykologpraksis på. Det gir bl.a. en unik innsikt i betydningen av temaer en samtaler om. Hvor viktig og sårbart et tema er blir forsterket gjennom tempoet vi går i, graden av blikkkontakt, og hvor bevisst en er omgivelsene rundt seg. Når en samtalepartner plutselig stopper helt opp, snur seg og ser på deg, da skjønner du at vi er inne på noe som berører så sterkt at selv kroppen tvinger en til å vende all oppmerksomhet mot det… Når en så forsiktig begynner å gå igjen, enten fordi en har forstått noe viktig, en føler seg lettere eller har behov for å få pause fra det vonde, er det et tydelig budskap til mottakeren uten at en nødvendigvis trenger å si alt med ord.
Å se utover havet, eller omgi seg av vakker natur kan oppleves terapeutisk i seg selv. Å rusle i skogen under snøtunge trær med tanker en trenger å få uttalt, men ikke tør/vil dele med de det gjelder, kan gi økt innsikt og sinnsro.
Det er fascinerende hvordan en regulerer tanker og følelser gjennom bevegelse. Tenk bare på hvordan frykt/ angst kan gi utslag i kroppslig uro og et ønske om å flykte. Irritasjon/ sinne kan mane til kamp og tristhet/ depresjon kan stjele all energi og låse deg fast i håpløsheten. Når disse tilstandene også i mange tilfeller opptrer samtidig, er det neimen ikke lett å navigere…